Hva er utviklingshemming

Foto: Hanne Engelstoft Lund

Intellektuell fungering

Hva ligger i «intellektuell fungering under gjennomsnittet»?

Når det gjelder intellektuell fungering, er det vanlig å ta utgangspunkt i IQ-målinger. Det gjør man også når man skal diagnostisere utviklingshemming.

Gjennomsnittlig IQ i befolkningen er definert til å være 100. Grensene mellom gradene av utviklingshemming nedenfor kan variere noe, men slik det står nedenfor kan være et uttrykk for slik det er vanlig å dele inn:

  • Dyp grad av utviklingshemming (IQ under 20)
  • Alvorlig grad av utviklingshemming (IQ 20-34)
  • Moderat grad av utviklingshemming (IQ 35-54)
  • Lett grad av utviklingshemming (IQ 55-70).

Det vil si at grensen mellom utviklingshemmet og ikke-utviklingshemmet går ved IQ 70. En slik klassifisering, der det legges vekt på bare ett av kriteriene i definisjonen, gir uttrykk for en snever og ensidig oppfatning av utviklingshemming, der en er opptatt av begrensninger heller enn muligheter, og det gir forholdsvis få anvisninger for tilretteleggingen. Dessuten blir det kritisert å bruke så klare grenser. IQ tester er ikke helt presise, og IQ testing er en snever måte å forstå intelligens på.

Denne måte å klassifisere mennesker med utviklingshemming på er også blitt kritisert ut fra det synspunkt at intelligens er mye mer enn akademiske ferdigheter. Det dreier seg også om å finne mening i det en gjør, lære av erfaring, forstå omgivelsene, finne løsninger og å kommunisere.

Man regner med at ca. 80% av alle som har diagnosen utviklingshemmet, et lett utviklingshemmet. Det er altså denne gruppen det er størst sannsynlighet for at en kommer i kontakt med.