Hva er utviklingshemming

Foto: Hanne Engelstoft Lund

Individuelle forskjeller

Hva med individet og de individuelle forskjellene?

Alle tabeller og oversikter, slik som de som er vist tidligere i kapitlet, forenkler virkeligheten. Selv om de også kan systematisere viktige opplysninger. Det en må huske på når en leser slike oversikter, er at det finnes store individuelle variasjoner blant mennesker med utviklingshemming, slik det også er blant mennesker uten utviklingshemming. Folk er ikke diagnosen sin.

Å finne de individuelle variasjonene er nettopp en vesentlig forutsetning for god tilrettelegging av arbeidet i andres hjem. Vi har her å gjøre med enkeltindivider som har sin personlighet, sine interesser, sin utviklingsprofil, sine sterke sider og sine begrensninger, og som har rett til tilpasset hjelp. Men det vil være vanskelig å lese disse variasjonene ut av de oversikter som er presentert ovenfor, som i stor grad setter fokus på hjelpeavhengighet og det en ikke kan. Det blir et litt for snevert utgangspunkt.

En måte å beskrive mennesker med utviklingshemming på, og som i stor grad legger til rette for å forstå de individuelle forskjellene, er gjort av Gunnar Kylén og bearbeidet av Kjerstin Gøranson. Når du trykker her finner du tabell som viser Kyléns synspunkt. Det kan være lurt å se tabellen for å få fullt utbytte av det følgende.

Kylén deler funksjonsnivået til mennesker med utviklingshemming inn i tre stadier, A, B og C. A beskriver det mest alvorlige handikappet når det gjelder å skape en oppfatning av virkeligheten, og hvert stadium skiller seg kvalitativt fra det andre.

Kylén beskriver de tre stadiene i tabellen nedenfor ved å knytte dem til de fem kategoriene rom, tid, kvalitet, kvantitet og årsak, som ifølge Kylén er med på å skape oppfatningen av virkeligheten.

  1. Romoppfatning gjelder svar på spørsmålet «hvor?»
    Oppfatningen av rom bygges opp ved at steder og punkt ordnes i et system, for eksempel når det gjelder å bedømme avstand og hvor de finnes i forhold til hverandre. Etter hvert som romoppfatningen utvikles, vil en kunne orientere seg i nærmiljøet.
  2. Tidsoppfatning gjelder svar på spørsmålet «når?»
    Den bygges opp gjennom å sammenholde ulike hendelser med hensyn til når de inntreffer, hvor lenge de varer og i hvilken rekkefølge de kommer. Tidsoppfatningen utvikler seg fra subjektiv til objektiv, det vil si på stadium A vil man knytte tid utelukkende til det som skjer med en selv.
  3. Kvalitetsoppfatningen er et svar på spørsmålet «hva?»
    Kvalitetsoppfatningen bygges opp ved at man sammenligner ulike ting og deres egenskaper. Man ser på likheter og forskjeller, man kan gruppere og sette sammen grupper av «ting» i forhold til hverandre.
  4. Kvantitetsoppfatningen gjelder «hvor mye?
    Kvantitetsoppfatning bygges opp ved at man sammenligner mengder i forhold til hvor mange eller hvor mye de utgjør. I kvantitetsoppfatningen sammenligner man alltid to mengder, og det er antallet som er viktig. Har man denne forståelse, kan men addere og subtrahere. Forståelsen av rekkefølge, differanse og nullpunkt utgjør grunnlaget for kvantitetsoppfatningen.
  5. Årsaksoppfatningen gir uttrykk for svarene på spørsmålet «hvorfor?»
    Dette utgjøres av evnen til å knytte sammen hendelser i et mønster der en hendelse (eller handling) får bestemte følger.

I tillegg peker denne tabellen på mulighetene, ikke på manglene, noe som er et godt utgangspunkt for arbeidet.

De 5 stadiene kan se teoretiske ut, men det er mye å lære av dem når det gjelder synet på dem en arbeider hos. Kylén mener at funksjonsstadiene A-C representerer en utvikling alle må gjennom. Det nytter ikke å hoppe over noen av «rutene» i tabellen. Hos mennesker med utviklingshemming vil denne utvikling gå seinere enn hos andre og stoppe på ulike utviklingsstadier innen stadiene A-C, og slik forklarer han at en vil få mange individuelle variasjoner når det gjelder utviklingsprofilen. Noen vil for eksempel ha en godt utviklet romforståelse og tidsforståelse (C-stadiet) mens årsaksoppfatningen kan være stoppet opp på A-stadiet. I stadiene Kylén diskuterer, kan ikke den sosiale fungering løsrives fra den intellektuelle fungering.

De to sidene er her sammenvevd i tett samspill. Den forståelse av mennesker med utviklingshemming som det her gis uttrykk for, er det mulig å videreføre også til andre områder når det gjelder et menneskes utvikling. Vi utvikler oss i ulikt tempo og stopper på ulike stadier, og dette understreker at hvert menneske har sin utviklingsprofil, også mennesker med utviklingshemming har det. Dette betyr mye for hvordan vi ser på mennesker med funksjonshemming. Det betyr blant annet at funksjonsnivåene ikke direkte kan knyttes til alder.

En voksen med utviklingshemming, som for eksempel fungerer intellektuelt på nivå med en toåring, kan ikke sammenliknes med en toåring. Årsaken er at livserfaring og fysisk utvikling også må tas med i bildet. Dette må få konsekvenser både for språket en bruker og det en forventer at de som bor i hjemmet skal kunne yte. En annen konsekvens av denne måten å beskrive utviklingshemming på, er at det å gi erfaringer er uhyre viktig for utvikling. Og husk, de erfaringer som gis, må i tillegg være slik at de er tilpasset alder og utvikling og være meningsfulle.