Utviklingshemmedes historie

Foto: Halvard Kjærvik

Endringer i menneskesyn

Det er få områder innen samfunnslivet hvor en kan studere endringer i menneskesyn mer inngående enn i vår behandling av de utviklingshemmede. Bare i den korte perioden – historisk sett – som den institusjonaliserte omsorgen har eksistert, har vi sett flere markante snuoperasjoner i samfunnets holdning. Sist gang dette skjedde var da HVPU-reformen ble gjennomført tidlig på 1990-tallet (HVPU var forkortelsen på Helsevernet for psykisk utviklingshemmede, betegnelsen som ble gitt på det som inntil 1970 hadde gått under navnet åndssvakeomsorgen).

Det skjedde med stor effektivitet og konsekvens. Motivasjonen for reformen var et humanistisk ideal som ikke lenger aksepterte å se på de utviklingshemmete som et kollektivt fenomen. Følgelig måtte de store institusjonene legges ned, og de utviklingshemmede gis individuelle rettigheter knyttet til deres hjemkommune.

Forrige århundre

En like stor omveltning i synet på utviklingshemmete skjedde rundt forrige århundreskiftet da «den optimistiske perioden» ble avløst av «alarmperioden». Mot slutten av 1800-tallet ble de åndssvake plutselig «farlige» som følge av rasehygienens inntog i samfunnsvitenskapen. Før den tid hadde det rådd en felles forståelse omkring et positivt menneskesyn i de fleste vestlige land. Dette var frukter av Opplysningstida som satte sitt preg på behandlingsetikken gjennom store deler av 1800-tallet. Og Opplysningstida fikk jo nettopp sitt navn fordi den snudde opp ned på så mange oppfatninger som var nedarvet fra «den mørke middelalder».

Sett i ettertid, og i det relativt korte tidsperspektiv som den organiserte omsorgens historie omhandler, var det sosialt sett «den lille istid» som satte inn tidlig i forrige århundre. Mye av middelalderens fordømmende menneskesyn dukket opp i ny forkledning, og de som falt utenfor den trange definisjonen av hva som var det normale, ble nådeløst forfulgt og passet på av storsamfunnet. De største omveltninger i synet på mennesker med utviklingshemming skjedde antakelig på 1960-tallet, da en kombinasjon av generell velstandsvekst i samfunnet og viktige endringer i menneskesyn bidro til nye måter å tenke på. Dette kom til uttrykk både i diskusjonen om hvilke betegnelser som burde benyttes på de utviklingshemmete, og hvordan «omsorgen» skulle organiseres.