Menneskeverd og menneskerettigheter

Foto: Rich Johnson

Idealer og realiteter

Likevel blir det feil å hevde at vår kulturarv bare er en vakker historie om positive verdier og en historie uten motsetninger og tilbakefall. Den universelle menneskerettighetstanken har hatt mange negative motpoler i tenkning, både i en menneskefiendtlig tenkning og i en sosial og politisk virkelighet, der undertrykkelse, utstøtning, forfølgelse og utbytting rådde grunnen. De undertrykte, utstøtte, forfulgte og utbyttede fikk rangert sitt menneskeverd som annerledes og mindreverdig. Og de ble til dels demonisert, slik det blant annet skjedde med de urkristne menighetene og senere med jødene (se «Europas indre demoner»).

Utstøtelse, forfølgelse, sosiale, religiøse og nasjonale konflikter har dessverre preget Europas historie mer enn kulturarven fra Jerusalem, Athen, Roma og Paris. Men forhåpentligvis har vi lært av de massive overgrep som skjedde mot menneskeverdet, mot enkeltmennesker og grupper av mennesker i de to verdenskrigene og i de totalitære diktaturene i forrige århundre. Ved siden av frykten for de moderne våpens ødeleggende kraft, skapte disse erfaringene grunnlaget for den enigheten verdenssamfunnet kom frem til etter Den andre verdenskrig. Lærdommen fra vanviddet resulterte i troen på FN og verdenssamfunnets vern om menneskerettigheter. Særlig kom utryddelsen av jøder under den tyske nazisme til å vekke bevisstheten om menneskeverdets ukrenkelighet. Men også utryddelsesprosjektene mot sigøynere, tatere, funksjonshemmede, utviklingshemmede, homofile og politiske motstandere tegnet bilde av nazismen som en ideologi som stod for det motsatte av menneskeverd og likeverd.

Menneskerettighetserklæringen av 1948 ble godkjent av 140 land, på tvers av kulturelle, religiøse og politiske skiller. Det er fortsatt spenninger i tolkningen av den. Mens Vesten vektlegger de frihetsorienterte rettighetene i den politiske og sivile konvensjonen, er Den tredje verden mer og mer opptatt av de likhetsorienterte rettighetene som finnes i den sosiale og økonomiske konvensjonen, og som USA ennå ikke har ratifisert (godtatt).

I forhold til funksjonshemmede gjenstår store utfordringer før vi kan si at de gode idealene i menneskerettighetstenkningen er realisert. I de fleste kulturer i dag er ikke problemet først og fremst at funksjonshemmede mennesker ikke er anerkjent for sitt verd. Å se på mennesker med funksjonshemninger som likeverdige med rett til frihet er på fremmarsj, selv om også dette fortsatt ligger langt tilbake i mange land. Men de fleste steder, også i Norge, gjelder utfordringene i første rekke i å oppnå likeverd gjennom å få tilrettelagt sine liv på en rettferdig måte gjennom sosiale og økonomiske tiltak. Idealene er altså høye, men realitetene er nedslående.