Menneskeverd og menneskerettigheter

Foto: Allison Stillwell

Rangering av menneskeverd

Rangering av menneskeverdet er ikke bare en del av vår historie, men gjør seg gjeldende i vår hverdag. Jeg vil peke på noen kriterier som menneskeverdet stundom rangeres etter.

  • For det første rangeres vi ut fra vår markedsverdi. Den friske, effektive og produktive gis i praksis et annet menneskeverd enn den «unyttige», den funksjonshemmede uførepensjonisten som ofte er syk, som ikke er i arbeid og som føler seg til bry i samfunnet. Fra vår nordeuropeiske arbeidsmoral til Verdensbankens vilkårssetting om markedsliberalisme finner vi elementer av en rangering av menneskeverd. Denne rangeringen er i praksis knyttet opp til å være gagns mennesker, nyttige mennesker, lønnsomme mennesker osv.
  • For det andre rangeres vårt menneskeverd ut fra alder. Eldre kan oppleve «agism» på gata, og de stiller bakerst i helsekøene når profesjonelle fotballspillere og travle direktører trenger hasteoperasjoner. «Jeg som likevel snart skal dø…» kan være en talemåte som viser selvbilde hos en del eldre.

    Også barn og unge kan ennå oppleve at menneskeverdet rangeres ut fra alder. Forestillingen om at menneskeverdet er knyttet til det voksne, myndige mennesket kan vise seg å bli en utfordring for det moderne samfunnet, når vi nettopp setter myndige mennesker i sentrum.

  • Rasehygieniske, eugenetiske eller arvehygieniske avrvehygieniske og sosialdarwinistiske teorier har nå liten oppslutning i vitenskapen. Men rase er likevel et anvendt rangeringskriterium. Norge har heldigvis tatt et oppgjør med den behandling vi hadde opp til nyere tid av samer og romanifolket. Men ennå finner vi at mennesker fra såkalt fjernkulturelle områder får rangert sitt menneskeverd lavere enn andre.
  • Rangering ut fra kjønn er fortsatt et problem, både språklig og holdningsmessig. Synonymene i språket vårt for mann er «det sterke kjønn, helt, ridder og gentleman», mens kvinne fortsatt kan være synonymt med «det svake kjønn, kjerring, tøyte, hurpe og hore».
  • Rangering etter tro skjer dersom medlemmer av våre livssynsminoriteter ikke får de samme rettigheter som medlemmer av Den norske kirke.
  • Rangering etter kulturtilhørighet forekommer åpent når innvandrerbarn ikke får morsmålsundervisning. Det kan skje mer skjult når vi framhever våre egne tradisjoner og verdier som mer verdifulle enn andres.

Rangering etter funksjonsevne skjer når vi stempler ulike grupper som avvikere fra det normale på grunnlag av persepsjonshemninger, bevegelseshemninger, forstandshemninger og andre funksjonshemninger, innbefattet avvik med hensyn til utseende.

Det er selvsagt ekstra belastende å utsettes for kombinasjoner av disse forholdene som menneskeverdet rangeres etter.