Menneskeverd og menneskerettigheter

Foto: waldopepper

Objektgjøring

Objektgjøring kan spenne fra den fremmedgjøring og tingliggjøring som vi alle utsettes for i den turbokapitalistiske hverdagen, til byråkratiets fremmedgjørende virkning for brukere av offentlige og private tjenester.

I vår politiske hverdag ser vi at noen retter skytset mot forvaltningenes objektgjøring av mennesker, og sier at vi bli «brikker i et byråkrati». Andre er mest redde for at markedskreftene gjør oss til objekter. Mennesket blir en vare, enten vi snakker om arbeidsmarkedet eller om handelsmarkedet. Kanskje er begge disse formene for objektgjøring et problem. For funksjonshemmede ser vi at det ofte skjer en avhumanisering som består i at man identifiseres mer med sitt handikap enn med sin person.

Man omtales som «han med Downs», «hun rullestolbrukeren» osv., og ikke som Per og Kari. Man kategoriseres og stigmatiseres og fratas på den måten sin unikhet som menneske. Når vi på den måten ikke ser hele mennesket og reduserer mennesket til bestemte ytre egenskaper, kan vi snakke om et reduksjonistisk menneskesyn.

Menneskeverdet kan best forsvares om vi som tjenesteytere og pårørende bevisstgjør oss om hvordan slike avhumaniseringstendenser som jeg her har nevnt, fjerner våre sperrer mot uetisk handling. Gjensidighetsprinsippet gjelder nemlig ikke mot andre enn de vi regner som medmennesker. Og klarer vi å se den annens ansikt bak kategorier og anonymiserte saker, vil vi alltid ha en kime til medmenneskelighet.