Tjenestetilbudet i dag

Foto: Uhørte stemmer og glemte steder. Foto: Linda Schade

Hvordan er forholdet mellom lover, forskrifter og retningslinjer?

Denne delen av nettkurset handler om lover, forskrifter og retningslinjer som har betydning for de som mottar helse- og omsorgstjenester i egen bolig, og for de som skal yte tjenestene.

Del 1b handler om de helse- og omsorgstjenestene som kommunen har plikt til å tilby i pasienten eller brukerens bolig etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (heretter kalt helse- og omsorgstjenesteloven eller hol.)

Del 1c handler om rettigheter og plikter som har betydning for de som mottar og de som yter hjemmebaserte tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven. Dette reguleres rettslig av lov om pasient- og brukerrettigheter (heretter kalt pasient- og brukerrettighetsloven eller pbrl.) og lov om helsepersonell (heretter kalt helsepersonelloven eller hpl.).

I del 5 ser vi nærmere på reglene for oppnevning av verge for voksne som ikke kan ivareta sine interesser på grunn av psykisk utviklingshemming. Dette reguleres av lov om vergemål (heretter kalt vergemålsloven eller vgml.).

Men først må vi se nærmere på hva som menes med lov, forskrift og retningslinjer:

  • Med lov menes her alle gjeldende lover som er vedtatt av Stortinget, for eksempel helse- og omsorgstjenesteloven. Lover er bindende, det vil si at de fastsetter rettigheter og plikter som i siste instans kan håndheves ved norske domstoler. Alle norske lover finnes i fulltekst på lovdata.no.
  • Med forskrifter menes her utfyllende bestemmelser til lovene. Forskrifter er bindende på samme måte som lover, men de er ikke vedtatt av Stortinget (de utarbeides som regel av et departement). En lov kan ha flere utfyllende forskrifter.
  • Med retningslinjer menes her rundskriv, veiledere og skriftlige retningslinjer til lover som utarbeides av sentrale organer. Disse kan være knyttet til en enkelt lov, eller behandle et rettslig tema på tvers av lovene, for eksempel retten til individuell plan. Retningslinjer har ikke lovs rang og er ikke rettslig bindende, men de gir føringer for hvordan lover og forskrifter skal tolkes og anvendes av de som yter tjenestene i virksomhetene. Helse- og omsorgstjenesteloven § 12-5 pålegger Helsedirektoratet å utarbeide nasjonale retningslinjer til loven.

Et grunnleggende prinsipp i norsk rett er at det er lover som har høyest rang som rettskilde. Hvis forskrifter, retningslinjer eller lokale rutiner gir føringer som begrenser eller er i strid med de rettigheter og plikter som følger av lovene, er det det lovene som gjelder.

Tjenesteytere må i tillegg til lover, forskrifter og retningslinjer også forholde seg til de reglementer, prosedyrer og rutiner for arbeidet som utarbeides lokalt i den enkelte kommune eller virksomhet. Disse er ikke bindende på samme måte som lover og forskrifter, men som arbeidstaker har man plikt til å følge arbeidsgivers anvisninger så lenge disse ikke er i strid med loven. Alle lokale rutiner og prosedyrer skal være i samsvar med lov og være kjent for de som yter tjenestene. Slike lokale rutiner blir ikke behandlet i dette kapittelet.

I Norge er tilgangen til offentlige velferdsytelser som for eksempel helsehjelp og omsorgstjenester regulert i lovs form (gjennom lover og forskrifter). Loven bestemmer:

  • hvem som har rett til å få velferdstjenester og i hvilket omfang
  • hvordan man skal gå frem for å få de velferdstjenestene man har rett til og behov for
  • hvem som har plikt til å tilby og utføre velferdstjenestene
  • hvilke minstekrav som må stilles til kvalitet og sikkerhet i tjenesteytingen

Dette er grunnleggende rettsspørsmål som angår samtlige av de lovene som behandles i dette kapittelet. Noen av disse spørsmålene vil bli besvart i det følgende, men det er ikke mulig å dekke alt i et nettkurs som dette.