Tjenestetilbudet i dag

1c. Pasient- og brukerrettighetsloven og helsepersonelloven

Kombinasjonen av helsehjelp og omsorgstjenester i helse- og omsorgstjenesteloven fører til at pasient- og brukerrettighetsloven og helsepersonelloven får betydning for rettighetene og pliktene til de som mottar og de som yter kommunale helse- og omsorgstjenester i bolig. Pasienter og brukeres rett til samtykke og medvirkning, retten til individuell plan og tjenesteyternes taushetsplikt vil bli behandlet mer inngående i delene 2, 3 og 4. Her skal vi kort nevne noen andre rettigheter og plikter som følger av disse lovene.

Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 a første ledd gir pasienter og brukere rett til øyeblikkelig hjelp fra kommunens helse- og omsorgstjeneste. Kommunens plikt til å yte slik hjelp følger av hol. § 3-5. I utgangspunktet vil retten gjelde helsehjelp, men også andre former for tjenester kan omfattes. Retten til øyeblikkelig hjelp gjelder for alle som oppholder seg i kommunen, men det forutsettes at hjelpen må være påtrengende nødvendig for pasienten. Kommunen skal ha beredskap for å kunne yte øyeblikkelig hjelp, herunder et tilbud om døgnopphold til pasienter og brukere.

Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp etter hol. § 3-5 gjelder undersøkelse og behandling eller annen hjelp som det er forsvarlig at kommunen yter. Kommunens plikt til å yte øyeblikkelig hjelp må derfor avgrenses mot spesialisthelsetjenestens (somatiske og psykiatriske sykehus) plikt til å yte øyeblikkelig helsehjelp. Pasienter har rett til øyeblikkelig og nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, jf. pbrl. § 2-1 b. Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp kan omfatte transport til sykehus i akutte tilfeller.

Alle som yter helse- og omsorgstjenester har plikt til å yte øyeblikkelig hjelp ut fra sine kvalifikasjoner når dette er påtrengende nødvendig, jf. helsepersonelloven § 7.

Enhver som er bosatt i en kommune har rett til å stå på liste hos lege som har fastlegeavtale, jf. pbrl. § 2-1 c. Dette gjelder alle som mottar helse- og omsorgstjenester i egen bolig. Pasienter med nedsatt funksjonsevne på grunn av utviklingshemning har ofte helseutfordringer som gjør at det er viktig å ha tilgang på gode allmennlegetjenester. Fastlegen vil være den som kan henvise pasienten til mer spesialisert behandling ved behov. I de tilfellene hvor det er nødvendig å yte tvungen somatisk helsehjelp i henhold til pbrl. kap 4 A vil som regel fastlegen være den som kan fatte vedtak, i egenskap av å være den (medisinsk) ansvarlige for helsehjelpen, jf. pbrl. § 4A-5.