Tjenestetilbudet i dag

Foto: Simon

5. Verger og pårørendes rolle og ansvar

Voksne personer med nedsatt funksjonsevne som følge av utviklingshemning kan få oppnevnt verge etter vergemålsloven § 25. Vergen skal hjelpe personen med å ivareta sine interesser på det økonomiske og/eller personlige område. Vi skal her se nærmere på betydningen av vergemålet. Vær oppmerksom på at det ikke lenger er mulig å bli umyndiggjort som voksen, men den rettslige handleevnen kan begrenses på enkelte livsområder.

Det er fylkesmannen som oppnevner verger, jf. vgml. § 25. Av oppnevningen skal det fremgå uttrykkelig hvilket mandat (ansvarsområde) vergen har på vegne av den som er under vergemål. Mandatet kan være avgrenset til enkeltområder (for eksempel økonomi), eller omfatte flere rettslige eller personlige forhold (for eksempel helse). Mandatet skal ikke være mer omfattende enn nødvendig, jf. vgml. § 21. Vergen må også være habil med hensyn til sitt oppdrag, dvs. at vergen eller dennes nærstående ikke kan ha interesser i saken som strider mot interessene til den som er under vergemål, se vgml. § 34.

Den som behøver verge skal selv kunne samtykke til dette, forutsatt at vedkommende forstår hva vergemålet innebærer, se vgml. § 20. Verge må være myndig og egnet for oppdraget, og må samtykke til oppnevningen. Loven tillater at et familiemedlem, for eksempel foreldre eller søsken, kan oppnevnes som verge. Om dette er den beste løsningen må vurderes konkret i det enkelte tilfellet. Det kan om nødvendig oppnevnes to verger. Fylkesmannen kan frata en oppnevnt verge sitt oppdrag, hvis dette er til beste for den som er under vergemål, og skal frata en oppnevnt verge oppdraget dersom dette er nødvendig av hensyn til den som er under vergemål, jf. vgml. § 29. I så fall skal det oppnevnes ny verge.

Hvis den utviklingshemmedes helse- og omsorgsforhold (personlige forhold) omfattes av mandatet, vil det ut fra formålet med vergemålet være mest naturlig at vergen regnes som tjenestemottakers nærmeste pårørende i henhold til helse- og omsorgstjenesteloven, også når vergen ikke er i familie med tjenestemottakeren (eks. advokat). En slik ordning er i samsvar med pbrl. § 1-3 bokstav b), siden vergen er den som skal ha den varige og løpende kontakten med pasienten mht. disse forholdene.

I kvalitetsforskriftens § 3 står det at både pårørende og verge kan medvirke ved utforming og endring av tjenestetilbudet. Forskriften sier ikke noe nærmere om ansvars- og rollefordelingen mellom pårørende og en verge som ikke er en del av familien. Dette kan føre til uklarhet mht. hvem som kan medvirke og hvilken vekt deres synspunkter skal ha.

Når det gjelder vergens mandat og rolle er det viktig å ta hensyn til at pasienten eller brukeren fortsatt er myndig og som regel vil ha sin rettslige handleevne i behold. Vergen har bare supplerende beslutningsmyndighet der hvor pasienten eller brukeren kan bruke sin selvbestemmelsesrett. Hvis tjenestemottakeren helt eller delvis mangler evne til selvbestemmelse, vil vergens mandat og myndighet være avgrenset til å fatte avgjørelser som må forutsettes å være i tjenestemottakers beste interesse.

Den som har fylt 18 år og ikke er i stand til å ivareta sine interesser pga. sinnslidelse, demens eller utviklingshemning, rusmiddelmisbruk eller spilleavhengighet, kan fratas sin rettslige handleevne i økonomiske og/eller personlige forhold hvis dette er nødvendig for å hindre vedkommende i å bli utnyttet av andre eller skade sine interesser i vesentlig grad. Dette reguleres av vergemålsloven §§ 22 og 23. Fratakelsen skal ikke være mer omfattende enn nødvendig. Den som er fratatt rettslig handleevne i personlige forhold skal selv samtykke til helsehjelp så langt det er mulig, jf. pbrl. § 4-7.

Loven gir ikke vergen mandat til å beslutte eller samtykke til at det skal brukes tvang mot en utviklingshemmet bruker eller pasient. Hvis det oppstår behov for å yte tjenester med tvang skal dette kun skje etter lovlig fattede enkeltvedtak. Et samtykke eller ønske fra pårørende eller verge kan ikke erstatte et slikt vedtak.

Det kan oppstå uenighet og konflikter i forholdet mellom tjenestemottaker, de pårørende, vergen og tjenesteyterne om hvordan tjenestetilbudet skal utformes og hvordan tjenestene skal ytes. I slike situasjoner er det viktig at alle parter setter hensynet til tjenestemottaker foran egne interesser. Vergen står under tilsyn av fylkesmannen og bør rådføre seg med denne hvis det er tvil om avgjørelsen, eller hvis avgjørelsen har særlig betydning for den som er under vergemål, jf. vergemålsloven § 47.

Voksne mennesker med utviklingshemning kan være svært avhengige av hjelp fra sine tjenesteytere, sin familie og sitt øvrige nettverk, samt verge, slik at disse kan få mer makt og innflytelse over deres privatliv enn det som er tilfelle for andre voksne som bor og lever selvstendig. Det er viktig at du som tjenesteyter er bevisst på dette maktforholdet, og legger til rette for at tjenestemottakers autonomi og grunnleggende rett til medvirkning, selvbestemmelse og livsutfoldelse blir ivaretatt så langt det er mulig.