Tjenestetilbudet i dag

7. Reaksjoner ved brudd på lover og retningslinjer

De som mottar kommunale helse- og omsorgstjenester i sitt eget hjem vil ofte har et særlig behov for trygghet og sikkerhet på grunn av funksjonsnedsettelse, kognitiv svikt eller psykisk lidelse. Dette stiller strenge krav til omsorgsevne, respekt og kompetanse hos de som skal yte tjenestene. For å understreke dette har lovverket bestemmelser som åpner for å kunne ilegge ulike former for reaksjoner når tjenesteytere bryter mot de plikter som følger av loven på en måte som kan skade pasienter og brukere. Vi skal her gå gjennom de viktigste bestemmelsene om slike reaksjoner.

Ansvar på systemnivå:

Helsetilsynsloven (lov om statlig tilsyn med helsetjenesten) pålegger enhver som yter helse- og omsorgstjenester å etablere et internkontrollsystem for virksomheten og sørge for at virksomheten og tjenestene planlegges, utføres og vedlikeholdes i samsvar med kravene i lov og forskrift, se § 3.

Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten pålegger de ansvarlige for helse- og omsorgstjenestene å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomhetens aktiviteter, herunder å:

  1. rette opp uforsvarlige og lovstridige forhold
  2. sørge for korrigerende tiltak som bidrar til at helse- og omsorgslovgivningen etterleves, inkludert faglig forsvarlige tjenester, og at systematisk arbeid for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet gjennomføres.
  3. forbedre nødvendige prosedyrer, instrukser, rutiner eller andre tiltak for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av helse- og omsorgslovgivningen, inkludert krav til faglig forsvarlighet og systematisk arbeid for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet.

I tillegg til dette er det eksterne tilsynsansvaret lagt til to instanser:

Statens helsetilsyn har det overordnede faglige tilsynet med landets helse- og omsorgstjenester. Statens helsetilsyn er også ansvarlig for administrative reaksjoner overfor helsepersonell etter hpl. kapittel 11.

Statsforvalteren (tidligere Fylkesmannen) er pålagt å føre tilsyn med helse- og omsorgstjenesten i fylket, og med alt helsepersonell og annet personell i fylket som yter helse- og omsorgstjenester, jf. helsetilsynsloven § 2. Som tilsynsmyndighet er fylkesmannen direkte underlagt Statens helsetilsyn, jf. helsetilsynsloven § 1 fjerde ledd. Fylkesmannen skal påse at alle som yter helse- og omsorgstjenester har etablert et internkontrollsystem og fører kontroll med sin egen virksomhet. Fylkesmannen skal føre tilsyn med lovligheten av kommunens oppfyllelse av sine plikter etter helse- og omsorgstjenesteloven, se hol. § 12-3. Ved tvangstiltak etter hol. § 9-5, tredje ledd bokstav b) og c) skal det også føres stedlig tilsyn (der tiltaket gjennomføres).

Statens helsetilsyn kan i siste instans gi kommunen pålegg om å rette opp skadelige eller uforsvarlige forhold innen helse- og omsorgstjenesten.

Ansvar på individnivå:

Tjenesteytere som er autorisert som helsepersonell, eller som yter helse- og omsorgstjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven, plikter å innrette seg etter og vedlikeholde sine egne kvalifikasjoner, og kan ilegges ulike former for sanksjoner ved brudd på forsvarlighetskravet eller andre pliktbestemmelser i helsepersonelloven.

Hvis tjenestemottakeren eller dennes representant mener at det foreligger brudd på plikter fastsatt i helsepersonelloven eller tilhørende forskrifter, kan de be tilsynsmyndigheten om en vurdering av forholdet, jf. pbrl. § 7-4. Slike klager rettes til fylkesmannen direkte. Hvis fylkesmannen mener at det bør ilegges en reaksjon mot helsepersonell etter hpl. kapittel 11, skal saken oversendes Statens helsetilsyn til avgjørelse.

Reaksjonens form vil avhenge av alvorlighetsgraden av pliktbruddet. Ved mindre alvorlige forhold kan advarsel eller tilrettevisning fra arbeidsgiver være tilstrekkelig. Ved mer alvorlige overtredelser kan Statens helsetilsyn ilegge personellet en formell advarsel, jf. hpl. § 56. Hvis autorisert personell er uegnet til å utøve sitt yrke forsvarlig på grunn av forhold som nevnt i hpl. § 57 første ledd, kan vedkommende fratas sin autorisasjon etter bestemmelsene i hpl. §§ 57 - 62. Slike sanksjoner ilegges av Statens helsetilsyn.

Forsettlige eller grovt uaktsomme overtredelser av helsepersonellovens plikter kan også medføre straff i form av bøter eller fengsel i inntil 3 mnd., se hpl. § 67. Saken skal da behandles av retten som straffesak, forutsatt at Statens helsetilsyn har bedt om offentlig påtale.

Tjenesteytere kan også ilegges reaksjoner fra arbeidsgiver ved alvorlige eller gjentatte brudd på lokale arbeidsinstrukser eller rutiner overfor tjenestemottakere, eller ved alvorlige brudd på yrkesetiske normer. Slike reaksjoner gis i form av muntlig eller skriftlig advarsel.

Gjentatte advarsler eller tap av autorisasjon kan gi grunnlag for oppsigelse eller avskjed. Dette følger av arbeidsrettslig sedvanerett. Andre former for straffbare handlinger som begås i forbindelse med tjenesteytingen vil kunne anmeldes til politiet og etterforskes på vanlig måte. Uhjemlet bruk av tvang kan rammes av straffeloven § 251 første ledd, som straffer den som «ved straffbar eller annen urettmessig atferd eller ved å true med slik atferd tvingen noen til å gjøre, tåle eller unnlate noe» med bøter eller fengsel inntil 2 år. Bruk av tvang overfor tjenestemottakere uten at man har nødvendig lovhjemmel kan være rettsstridig atferd som rammes av denne bestemmelsen.

Grove brudd på taushetsplikten kan som nevnt straffes med bøter eller fengsel fra 1 til 3 år, jf. straffeloven §§ 209 og 210.

Andre former for pliktbrudd i tjenesten kan også gi grunnlag for reaksjoner fra arbeidsgivers side i form av advarsler eller oppsigelse, uavhengig av om forholdet blir pådømt eller belagt med straff på annen måte. Dette gjelder f. eks. alle former for bruk av rusmidler i arbeidstiden, eller tiden før man skal møte på jobb.

Tilsvarende kan tyverier eller underslag av tjenestemottakers midler gi grunnlag for reaksjon i arbeidsforholdet, selv om forholdet ikke blir gjenstand for straffeforfølgning.

Alle som yter offentlige helse- og omsorgstjenester til andre i deres hjem er avhengige av at tjenestemottakerne kan føle seg trygge og ha den nødvendige tillit til dem som yrkesutøvere. Lovbrudd som er begått utenom arbeidsforholdet kan derfor medføre rettighetstap i form av fratakelse av stilling, hvis den straffbare handlingen viser at personen er uskikket til eller kan misbruke sin stilling, jf. straffeloven § 56. Dette er en svært streng reaksjon som krever at det foreligger «allmenne hensyn», det vil si at fratakelsen er nødvendig for å opprettholde tilliten til det offentlige.

Personer som er dømt for seksuelle overgrep eller andre former for grove voldsforbrytelser vil ikke kunne få en stilling som innebærer at man yter helse- og omsorgstjenester overfor mennesker som har særlig behov for vern, jf. kravene til politiattest etter hol. § 5-4 og bestemmelsen om yrkesforbud i hol. § 5-4 a.