Arbeid i andres hjem

Subjektiv og objektiv

Livskvalitet kan forstås både subjektivt og objektivt.

Litteraturen som gjelder mennesker med utviklingshemming viser at det ble en økende interesse for livskvaliteten til mennesker med utviklingshemming fra siste halvdel av 1900-tallet. Det er nok i vårt land en konsekvens av framveksten av velferdsstaten og de rettigheter som har blitt gitt til mennesker med funksjonshemminger. Når det gjelder mennesker med utviklingshemming, ble interessen for kvaliteten av tjenester de mottok, særlig aktuell ved avviklingen av HVPU. Da ble mennesker med utviklingshemming mer synlig i samfunnet, og tjenestene som de fikk, ble diskutert. Hvilke retningslinjer skulle gjelde? Hvordan skulle man utvikle best mulig tjenesteytelse overfor denne gruppen? Ett av de mulige svarene var å arbeide for å øke den enkeltes livskvalitet.

Men hvordan skal vi kunne si noe om hva som er god livskvalitet? Det vil i mange tilfeller ikke bare være avhengig av det som kan registreres i form av god helse, grei bolig og ordnet økonomi. Vi ser også at opplevelse av livskvalitet inneholder subjektive elementer. Vi ser at mennesker i nokså samme situasjon kan uttrykke seg ulikt om graden av opplevd livskvalitet. I dette kapittel skal vi konsentrere oss om det objektive, men ikke glemme at den subjektive opplevelsen gjør at vi ikke alltid kan peke på den rette løsningen eller det rette valget når det gjelder arbeidet i andres hjem. Med andre ord, standardløsninger blir ikke alltid det riktige for alle.