Det gode liv - livskvalitet i hverdagen
Mestring
Her er vi ved en livskvalitetsdimensjon som er fundamentalt viktig for alle mennesker. Mestring, det å greie å gjennomføre en oppgave, skaper motivasjon og styrker selvbildet. Det kan gi en lyst til å fortsette med en ny oppgave eller ta en ny utfordring.
Eksempel
Vi skal møte Truls enda en gang, nå hjemme hos seg selv. Han er nå opptatt med å rydde, tørke litt støv og flytte rundt på saker og ting. Det tar tid. Hjemmehjelpen som også er der, utbryter med oppgitt stemme: «Nei, dette får du ikke til! Du blir aldri ferdig. Sett deg og gjør noe annet, så skal jeg ordne dette».
Tenk deg at du er i Truls sitt sted. Hvordan ville du ha reagert? Hva ville du ha tenkt? Hvordan ville du se på orden og rengjøring i fremtiden? Ville du blitt motivert til å gjøre det bedre?
Det kan være mange svar på spørsmålene ovenfor, men de fleste ville vel blitt lei seg over en slik behandling og lite lysten på rengjøring i fremtiden. En slik reaksjon kan i tillegg virke passiviserende. Det kan bli greit å overlate strevet til andre. Og dersom den måten hjemmehjelpen her handlet på, også viser seg i andre sammenhenger, vil det nok kunne føre til at en mister troen på at en klarer noe i det hele tatt.
Igjen kan vi også spørre hvem det vanligvis er som får slike bemerkninger, og svaret er igjen at det er slik vi snakker til barn.
Mestring betyr ikke bare det å få til noe, eller hvor godt en får til noe. Opplevelse av mestring innebærer også at andre skal se og verdsette det en gjør. Slik er det en nøye sammenheng mellom mestring, verdsetting og sosial deltakelse. For å få til mestringsopplevelser, vil det være nødvendig å gi den utviklingshemmede de ferdigheter som tilfredsstiller kravet til det som skal gjøres, ikke overkjøre kontant, slik som i videoen. Rengjøring er kanskje ikke en så vesentlig ting i det store bildet, men dersom en opplever at andre mener at en ikke lykkes inne i sin egen leilighet, blir en nok ikke motivert for å prøve seg på andre arenaer. Slik kan mangel på mestringsopplevelse også være med på å hindre sosial deltaking. Mennesker med utviklingshemming har på mange områder færre muligheter til å oppnå mestring på de vanlige arenaene i samfunnet, derfor er det vesentlig å legge til rette for å oppleve mestring på de arenaer der det er mulig.
Eiliv Solum om mestring
Eiliv Solums oppsummering av høy grad av mestring:
Personen
- har gode muligheter for stimulering, trening og opplæring av de kunnskaper og ferdigheter som er nødvendige og som oppfattes som verdifulle for å kunne mestre hverdagens oppgaver og krav
- er motivert for og i stand til å utnytte de mulighetene som er tilstede for utvikling og mestring
- er ikke hemmet eller hindret i å velge opplærings- eller utdanningsmuligheter og veier som fører fram til stadig øket kompetanse og mestring.
Tenk etter: Kan du tenke deg situasjoner i det daglige arbeidet der det er lett å legge til rette for mestringsopplevelser? Og omvendt, kan du tenke deg noen situasjoner der dette er vanskelig?
Se på videoinnslaget med Sara, en ung kvinne med lett utviklingshemning, på arbeid i barnehagen.
Hvorfor tror du at Sara lykkes så godt som hun gjør?
Det ser ut som arbeidsgiver har funnet fram til de sterke sidene hos Sara og bygger på dem i de arbeidsoppgavene Sara får. Hun får oppgaver som hun kan mestre. Sara får ros, og omtales med respekt av leder i barnehagen.
Lederen understreker at både de andre ansatte og foreldrene er fornøyd med hva hun gjør, og at barna liker henne svært godt. Dette fører til at Sara opplever mestring, og det bygger opp et positivt selvbilde hos Sara. Hun har derfor store muligheter for å utvikle seg videre.