Det gode liv - livskvalitet i hverdagen
Foto: Fjellheim leirskole
Selvbestemmelse
Alle mennesker setter pris på å ha innflytelse på eget liv. Selvbestemmelse kan ses på som et virkemiddel til å kunne stå fram som en egen person med egne meninger. Utøvelse av selvbestemmelse kan være alt fra å treffe de små dagligdagse avgjørelser til å ta de store valg som gjelder ens egen fremtid. Innledningsvis må det også understrekes at alle over 18 år er myndige. Lovverket gir ikke lenger anledning til generelt å umyndiggjøre mennesker med utviklingshemming.
NOU 1991:20 Rettssikkerhet for mennesker med psykisk utviklingshemming sier at
Alle har rett til å anvende sine grunnleggende rettigheter og bestemme selv i saker som berører deres egen situasjon. Hvor den enkelte er funksjonshemmet med hensyn til anvendelse av egne rettigheter, må der iverksettes ordninger som kan kompensere for denne begrensningen.
For at dette skal bli en realitet, betyr det at alle mennesker må trenes i det å ta valg og å lære at et hvert valg har konsekvenser. Det er hevdet at et menneske som ikke får bestemme over sitt eget liv, står i fare for å bli tillagt gruppevilkår, de individuelle trekk forsvinner. Kapittel 1 i dette kurset viser at mennesker med utviklingshemming er for ulike til at de skal tillegges gruppevilkår. NOU 1991:20 påpeker også:
Å få bestemme over eget liv er en av de viktigste forutsetningene for en positiv utvikling og identitet. Derfor kan man ikke akseptere en passiviserende og overbeskyttet omsorg. Å velge kan læres.
Det må selvsagt sies at ikke alle har samme kapasitet til å ta de store avgjørelser, men det må være en målsetting å respektere de valg som treffes innenfor de rammer den utviklingshemmete har kapasitet til og på den måten vise respekt for de valg som treffes. Det gjelder ikke minst i de dagligdagse sakene.
Eksempel
Vi skal ha et siste møte med Truls. Han pleier ofte å gå en tur om kvelden sammen med en av de ansatte, men nå har han satt seg i sofaen med fjernkontrollen til TV. En av de ansatte kommer inn og sier at nå skal de gå en tur ut, selv om det er blitt litt senere enn vanlig. Truls sier at han heller vil se på «Farmen». Den ansatte sier at det står på planen at de skal ut. Det vil Truls bare ha godt av. Hun ber også Truls skynde seg, det er ikke så lenge til hun skal gå av vakt.
Hvilken holdning viser den ansatte i dette tilfellet? Hva ville du ha gjort? Respektert valget til Truls uansett om han hadde godt av fysisk aktivitet eller ikke?
Det er svært lett å reagere slik den ansatte gjør her. Det er planer å holde seg til, og den ansatte har også et liv utenom arbeidsplassen. Truls ønsker å gjøre noe annet enn det som står på planen. Situasjonen Truls er oppe i her, er ikke ulik den alle mennesker kan oppleve. Det kan være fristende å sette seg foran TV og se en populær serie fremfor å gå en tur ut.
De fleste ville automatisk vente å bli respektert for sitt valg, men Truls blir det ikke, selv om hans valg, ifølge seerstatistikken, vil være det de fleste ville velge. Truls må følge «timeplanen». Slik er det ikke vanlig å ha det for voksne mennesker
Ta en titt på dette klippet hentet fra filmen «Kabal i Hjerter»:
Vi har tidligere møtt Kåre Morten og May Britt. De samler flasker i Bergen sentrum, og var på den tid filmen ble spilt inn, et kjent og akseptert trekk i bybildet. Mor synes nok at flaskesamlingen deres er over grensen for det man kan akseptere, men for May Britt og Kåre Morten gir dette frihet og en opplevelse av å være sin egen herre, samtidig som de opplever at folk på gaten smiler og nikker til dem. Hvordan vurderer du mors reaksjon, og hvordan tror du selv du ville ha reagert i hennes sted?
Eiliv Solum om selvbestemmelse
Eiliv Solum oppsummerer høy grad av selvbestemmelse (som han også kaller frigjøring): Høy grad av frigjøring for alle kjennetegnes bl.a. av at en person:
- på vanlig måte – i tråd med vanlige normer og forventninger kan velge sin livssituasjon og sin måte å leve på
- på vanlig måte -som de fleste andre- har mulighet til å få dekket grunnleggende behov og interesser i relasjon til alder og kjønn m.m.
- har og selv opplever å ha vanlige rettigheter og tilgang til vanlige samfunnsgoder og tjenester, uten at disse rettighetene overprøves av andre
- blir tillagt ansvar, oppgaver og forpliktelser og selv påtar seg disse
I forbindelse med arbeid i andres hjem, kan det tenkes tilfeller der det må gjøres valg som har konsekvenser en person med utviklingshemming ikke har forutsetninger til å vurdere de negative eller skadelige konsekvensene av. I slike tilfeller må det være riktig å gripe inn og ikke godta valget som gjøres. Men i et slikt tilfelle må en gå fram med respekt, slik at den andre ikke føler seg overkjørt.
Har du opplevd å måtte gjøre noe som var stikk i strid med ønsket til den du arbeider hos fordi du så at ønsket ville gå ut over ham selv eller andre?
Er livskvalitet det samme for alle?
I dette kapittelet er livskvalitet vurdert ut fra i hvilken grad en person opplever sosial deltakelse, mestring, verdsetting og selvbestemmelse.
Gjennom henvisningene til Solum ovenfor, er det tydelig at Solum ikke tenker seg en spesiell form for livskvalitet for mennesker med utviklingshemming. Man må ta utgangspunkt i det generelle og så tilpasse til situasjonen. Dette er vel den eneste muligheten dersom man skal nå målsettingen om et samfunn for alle. Det vi har gått ut fra i dette kapittelet, er at livskvalitet er grunnleggende det samme for alle, men for at mennesker med utviklingshemming skal kunne oppleve sosial deltakelse, verdsetting, mestring og selvbestemmelse, kreves det en bevisst tilrettelegging og holdning fra de som arbeider hos dem. Det vil si at mennesker med utviklingshemming har de samme grunnleggende behov som alle andre.
Dette er en forståelse av livskvalitet som peker på at en må begynne med det en har felles som mennesker, i stedet for å ta utgangspunkt i det spesielle.