Arbeid i andres hjem

Voksen

Løsrivelsen fra barndomshjemmet vil ofte kunne være vanskelig fordi de følelsesmessige sidene av det blir uoversiktlige og kompliserte for den unge utviklingshemmede voksne som skal flytte hjemmefra for første gang. Han eller hun vil kunne ha få selvstendige relasjoner til andre utenfor familien og de utenforliggende motiverende faktorene for å etablere sitt eget hjem kan derfor være begrensede. De sosiale spillereglene blant unge voksne er svært kompliserte og sammensatte og en utviklingshemmet vil stå i fare for å utvikle et svakt selvbilde på grunn av manglende mestring av det sosiale spillet rundt seg.

I mye metodisk litteratur om utviklingshemmede understrekes det at det er viktig å ivareta den utviklingshemmedes praktiske ferdigheter i en fase hvor andre og mer kompliserte evner gjør seg gjeldende.

Dette vil i praksis bety at det må legges til rette for at også den utviklingshemmede skal gjøre nytte av sine sterke sider, som jo finnes selv om det utvikles en større avstand til jevnaldrende og deres evne til abstraksjon og komplisert sosialt samspill. Mange metoder har i lang tid vært opptatt av dette og det er i både skole- og dagsenteraktivitet blitt fokusert på opplæring og vedlikehold av praktiske ferdigheter for utviklingshemmede - for eksempel med vekt på å lære vanlige husholdsferdigheter og personlig hygiene.

Dette er ferdigheter som er nyttige og nødvendige når vi ser for oss at alle, også utviklingshemmede, skal bo for seg selv en eller annen gang.

Forebygging - håndtering

Den voksne utviklingshemmede skal i prinsippet bo for seg selv og ha sin egen husholdning. I sin egen leilighet vil en lett utviklingshemmet godt kunne ivareta slike ting som renhold, matlaging, personlig hygiene og det å gå på/ta imot besøk og lage sine egne rutiner for døgnrytme og lignende dersom dette har vært fokus for opplæring og mestring tidligere i livet. Dersom det på noen områder er vanskelig å ha alt ansvaret selv, vil ofte en viss nærhet og bistand fra tjenesteytere være til god hjelp, både praktisk og ikke minst sosialt for den som bor alene.

Dersom det sosiale nettverket er lite og løst vil dette være et viktig område for planlegging og innsats for den voksne utviklingshemmede som bor for seg selv. Det kan være nødvendig med spesiell tilrettelegging gjennom for eksempel deltakelse i faste og organiserte aktiviteter, som både gir glede i seg selv og som også kan fungere som arena for å bygge nye sosiale kontakter og nettverk. De fleste kommuner har en egen instans som har et slikt ansvarsområde. En meningsfylt dagaktivitet er helt nødvendig for alle for å trives, og utviklingshemmede har som alle andre rett til nødvendig hjelp fra NAV for å få et slikt arbeids- eller dagaktivitetstilbud. En arbeidsplass vil for mange være et viktig sosialt nettverk hvor det både finnes arbeidskolleger og fremtidige venner eller til og med kjærester for mange. Dette fungerer på akkurat samme måte som for oss andre.

De økonomiske forholdene må ivaretas, og det er vanlig at voksne utviklingshemmede får oppnevnt en verge som skal hjelpe til med dette. I flere sammenhenger er det nevnt at det kan være problematisk at foreldrene har denne funksjonen, blant annet fordi det kan oppstå en blanding av roller overfor den utviklingshemmede. Fra vårt ståsted er det imidlertid lett å forstå at foreldrene ønsker å være hjelpeverge for sine egne barn, og med dette utgangspunktet syns vi at dette bør oppmuntres og støttes gjennom å lage gode samarbeidsrutiner og -arenaer heller enn å motarbeide foreldrenes åpenbare interesse av å følge sine egne barn så tett som mulig.