Selvstendighet og selvbestemmelse - medvirkning og mestring
Over andres dørstokk
Å få egen bolig var viktig. Og det er viktig for alle mennesker, og - i et historisk perspektiv - svært viktig for mennesker som vi tidligere tilbød triste boforhold i institusjoner.
Men vi må aldri si oss fornøyd med et tjenestetilbud som kun handler om å få tak over hodet, uansett kvalitet på boligene.
Jeg bor helt alene jeg nå. I egen bolig. Åpen omsorg heter det. Men jeg omsorger meg selv, altså. For jeg er helt alene, nesten hele tiden. Navnet mitt står på døren. Men døren er låst. Hele tiden.
Det gjør ingen ting det. For de som besøker meg nå har nøkkel til døren min. Jeg har bodd der i ti år nå. Helt fra jeg ikke fikk bo på Hellandheimen mer.
Jeg har mikrobølgeovn, jeg. Men det er ingen som bruker den. Det kommer ferdigmat til meg. Fra et kjempekjøkken. Jeg liker så godt lutefisk, jeg. Men det får jeg aldri. Det er ingen som spør meg om hva jeg liker. Jeg husker før, da fikk jeg være med på mange bilturer og på hytteturer og slikt. Men det var før jeg måtte omsorge meg selv. Nå sitter jeg bare her, helt alene. Jeg blir så rar inni meg, når jeg tenker på alt jeg fikk være med på før.
Jeg husker Gunnar. Han var bestevennen min. Han har så lang tunge han, at den hang utenfor omtrent hele tiden. Jeg bodde på samme rom som Gunnar, sammen med omtrent 20 andre. Og så hadde vi bare to toaletter. Nå har jeg bare ett toalett, helt alene.
Jeg er nå glad i Jesus, jeg, for han er der hele tiden. Selv om jeg bor helt alene. Det blir ikke så trist da, når Jesus passer på meg. Selv om jeg aldri ser ham. Jesus passer på mamma, han. For mamma er død. Hun sitter på en sky oppe i himmelen., og ser ned på meg. Og mamma laget god lutefisk, hun. Jeg savner mamma, jeg. I morgen skal jeg bade i svømmehallen. Hvis støttekontakten min husker å ta med seg badebuksen sin.
Hysj; nå tror jeg noen stakk nøkkelen sin i døren min.
Revynummeret «Boligreformen - 10 år etter» er laget for Raumarevyen og er fremført av Tormod Lien. I 2001 vant den følgende tre priser på Norsk revyfestival: Årets revynummer, NRKs radiopris og Norsk Revyfaglig Senters hederspris.
For å utvikle et godt omsorgstilbud, krever det at mennesker med utviklingshemning får tilrettelagt aktiviteter som er meningsfulle og som utfordrer deres evne til å realisere sine muligheter. Det kan være på et dagsenter med hobbypreget arbeid, det kan være en vernet arbeidsplass, det kan være i kulturvirksomhet eller i idrettsvirksomhet.
For deg som tjenesteyter er det viktig at din rolle overfor brukeren er gjennomtenkt og forsvarlig. Du er profesjonell og venn. Du er gjest og tjenesteyter. Du er en fortrolig og du er offentlig ansatt. Bare disse rolleparene gir etiske utfordringer i seg selv. Men med respekt, ydmykhet og med stor forståelse for brukerens rett til selvbestemmelse kommer du langt.
Du er den som skal fange opp signalene om hva brukeren vil fylle livet sitt med. Det krever samtaler og dialog og ydmykhet overfor signalene som brukeren sender, uansett funksjonsnivå. Du er den som skal delta i tilretteleggingen som svarer på slike ønsker og behov.
For når du arbeider over andres dørstokk, er du ikke en som invaderer brukerens hjem. Du er den som formidler - og den som møter ham og henne i det gode møtet, hjemmet hos han eller henne!