Selvbilde og identitet

Foto: Javier Delgado Esteban

Speilingsteori

Dette betyr at vi forstår og vurderer oss selv slik vi forstår at andre oppfatter og vurderer våre handlinger. Jeg har en egenskap som gir seg uttrykk i en handling. I selve handlingen ligger det ingen vurdering av handling eller egenskap, men handlingen blir oppfattet av en annen som vurderer handlingen, og som gir en reaksjon på denne.

Ut fra hvordan jeg selv forstår denne reaksjonen og vurderingen, så bedømmer jeg min egen handling og egenskap. Vurderer personer vi oppfatter som viktige i våre liv oss positivt og gir uttrykk for det på en måte vi forstår, medfører det at vi selv kan oppleve oss positivt. Dette kan også gjelde vår opplevelse av oss selv som verdifulle mennesker, ikke bare de handlinger vi utfører.

Tilsvarende negativ effekt kan det ha om personen gir et negativt uttrykk i vurdering av våre handlinger. Ikke alle personer er like viktige for oss i denne vurderingen. Personer som står oss nært, som vil være i det vi kan kalle det primære sosiale nettverket, vil være viktigere enn personer som er fjerne. Denne personen kan kalles for den signifikante andre. Hvem denne signifikante er, vil variere med alderen.

For et barn vil det først bety foreldre, siden lærer og jevnaldrende. Når en blir eldre og mer moden, kan vi også snakke om den generaliserte andre, som ikke blir en bestemt person, men mer abstrakte uttalte og uuttalte krav i samfunnet. Det er ikke urimelig å tenke seg at for mange utviklingshemmede, vil den signifikante andre spille større rolle også i voksenalder. Arbeider man i andres hjem skal en ta med i vurderingen av sin egen rolle om man kan være en av de signifikante andre.