Familien som ressurs

Foto: Hussein Monfared

Sårbar kjærlighet som ressurs

Utfordringene frykten gir kan være knyttet til både det å våge å «slippe taket», og til den andre ytterligheten, -å bli borte fra sitt barns liv. Å ha vansker med «å slippe taket», kan oppleves som kontrollerende atferd og mangel på tillit til personalet. Dette kan gi grobunn for misforståelser og konflikter. Mer om dette kan du lese i kapitelet om «Konflikthåndtering». Dette kapitelet skal imidlertid gi rom for refleksjon ved å se på denne frykten som et utslag av sårbare kjærlighet. Ved å se på denne sårbare kjærligheten som en ressurs i samarbeidet, vil den kunne få stor betydning i vårt arbeid for personen med utviklingshemming.

Nettopp det å beskrive foreldres posisjon og engasjement som en sårbar kjærlighet, gjør at det vi får et engasjement og omsorg som er av stor betydning for hverdagsliv og livskvalitet.

Denne sårbare kjærligheten kan også søsken og andre familiemedlemmer ha. Det er ikke unaturlig at foreldrenes rolle er viktigst de første årene, mens søskens rolle kan øke med årene når deres egne barn blir store og foreldrene blir eldre og mindre aktive. Dette forholdet gjør også at det først og fremst er familien som representerer kontinuitet. Ansatte komme og går og har ulik bakgrunn og engasjement i sitt arbeid, men familien vil alltid være den samme. Er familieforholdet godt, vil også engasjement og kjærlighet kunne bli bevart gjennom hele livsløpet.