Stress og søvnvansker
Søvnlidelser

Foto: Kirill Kondratyev, Flickr (CC BY 2.0)
Den vanligste formen for søvnforstyrrelse er insomni, eller søvnløshet. Søvnløsheten kan være i form av at man bruker lang tid på innsovning, urolig nattesøvn eller tidlig oppvåkning. På dagtid opplever man tretthet, konsentrasjonsvansker, humørsvingninger og liknende. Det vil si at søvnmangelen påvirker dagtidfungeringen. En tommelfingerregel for å kalle det insomni er at søvnen avviker med mer enn 30 minutter fra ønsket søvntid.
Døgnrytmeforstyrrelse er en annen type søvnlidelse. Som navnet tilsier dreier det seg noe forenklet om at den indre klokken ikke samsvarer med den rytmen som følger det normale døgnet. Mange har kjent på dette i forbindelse med skiftarbeid eller reise over flere tidssoner (jetlag). Denne type søvnforstyrrelse har flere undergrupper som beskriver nærmere på hvilke måter søvnrytmen er forstyrret.
Årsaker til dårlig søvn
Sammendrag
- Psykiske lidelser er den vanligste årsaken til langvarig søvnproblemer.
- Men man kan også sove dårlig på grunn av hjertesykdom, lungesykdom, nattlig vannlating, nattlig kløe, og alle typer smerter.
- Vanligste søvnlidelsen er insomni og døgnrytmeforstyrrelse.
- Insomni er den hyppigste av alle søvnlidelser og betyr dårlig eller lite søvn.
- Døgnrytmeforstyrrelser peker på at man har en forstyrret døgnrytme som forklarer søvnproblemer.
- I så måte kan det være nyttig å se på der man har søvnproblemer.
- Er det innsovningen som er problemet eller problemer at man våkner opp noen ganger i løpet av natten, eller er problemet at man våkner opp for tidlig om morgenen.
- Pasienter med insomni har ofte problemer med flere av disse symptomene, altså både med innsovningen og med nattlige oppvåkninger.
- Pasienter med døgnrytmeforstyrrelser kan ha innsovningsproblemer sammen med tidlig oppvåkning.
- Det som kjennetegner insomni er at man har ingen problem å holde seg våken om dagen selv om han har sovet veldig dårlig om natten.
- Man har problem med å sovne uansett når på døgnet det er.
- Insomni er en diagnose som kun baserer seg på pasientens opplevelse av søvn og dagtidsfunksjonen.
- Det er altså en subjektiv diagnose. Men i tillegg til å sove dårlig på natten så er det et krav at man har nedsatt funksjon på dagtid i form av konsentrasjonsvansker, dårlig hukommelse, eller humørsvingninger.
Hypersomni betyr økt søvnbehov. Personer med denne søvnforstyrrelsen har store problemer med å holde seg våken i situasjoner der dette ikke er vanskelig for andre og
hvor søvnbehovet ikke skyldes døgnrytmeforstyrrelse eller søvnapne (hyppige og langvarige pustepauser under søvn). Den vanligste formen for hypersomni er narkolepsi. Ved narkolepsi sees søvnanfall på dagtid. Personen kan sovne uten forvarsel. Søvnen kan være kortvarig eller vare i flere minutter. Andre symptomer på narkolepsi er anfall med tap av muskelspenning, svært
livlige og skremmende drømmer under innsovning eller oppvåkning og lammelse ved oppvåkning.
6 ting søvnløse vil at du skal vite
(musikk, ingen tale)Enkelte typer søvnforstyrrelser er karakterisert ved unormal motorisk aktivitet eller bevegelser under søvn. Disse kalles for parasomnier og søvnrelaterte bevegelsesforstyrrelser. Den mest kjente formen for parasomni er somnambulisme, eller at man går i søvne. En annen godt kjent tilstand, i alle fall for foreldre, er nattlige skrekkanfall hos barn. Det finnes mange forskjellige typer parasomnier. Det er vanlig å dele dem inn i tre hovedkategorier: Forstyrrelse knyttet til REM søvn (drømmefase), forstyrrelse knyttet til NREM søvn, som forekommer tidlig i søvnperioden og andre parasomnier. Det som kjennetegner alle parasomnier er at hendelsene skjer utenfor normal bevissthet.