Aktivitet og mestring

Aktivitet og stimulering kan ha effekt flere år etter skade eller sykdom

Det finnes ikke noe fast tidspunkt for når personer ikke lenger kan bli bedre etter f.eks. et hjerneslag. Ulike funksjoner som f.eks. gang- eller språkfunksjon kan gjennom intensiv trening forbedres selv flere år etter slaget. Ny forskning viser at hjernen ikke bare kan endre seg f.eks. etter en skade, men at hjernen faktisk til stadighet endrer seg i sin interaksjon med omverdenen.

Hjernens plastisitet

Plastisitet er en grunnleggende egenskap i hjernen. Den har en evne til å endre struktur og funksjon. Anatomisk kan det skje en reparasjon av nervesystemet ved at det skjer strukturelle endringer av nervecellen og dens forbindelser. Fysiologisk kan effektiviteten i nervecellene endres. De cellene som "fyrer sammen" skaper forbindelse sammen. De synaptiske forbindelsene blir styrket, og jo oftere dette skjer, jo sterkere blir forbindelsen.

Stimulering og aktivitet viktig

Vesentlig for plastisitet er at hjernen og dens ulike funksjoner brukes, dvs. at hjernen blir stimulert og at den er i aktivitet. Overføringsverdien av stimulering og aktivitet for andre områder enn akkurat de vedkommende blir stimulert for, henholdsvis er aktiv i, synes å være begrenset. Det betyr at personen må trene på akkurat det han/ hun vil bli bedre på. Det er derfor viktig at det trenes på funksjoner som er relevante for den enkeltes hverdag, og at det trenes over tid.

Avlæring av funksjoner

Dersom personer som i utgangspunktet klarer å stelle seg selv, blir stelt av andre, står personen i fare for å bli avlært denne funksjonen. Etter hvert vil vedkommende ikke lenger klare å stelle seg selv. Personen blir passifisert og vil etterhvert kreve flere kompenserende tjenester. Det samme skjer etter opptrent skade. Funksjonen må hele tiden holdes ved like.

Intensitet, relevans, spesifitet og vedlikehold er sentralt i en treningssammenheng. En intensiv treningsøkt bør påfølges av hvile og restitusjon.