Teori

2. Hverdagsrehabilitering

Aktivitetsmål

”Hva er viktige aktiviteter i livet ditt nå?”

Meningsfulle aktiviteter påvirker livskvaliteten

Hverdagrehabilitering bygger på en grunnleggende antagelse om at mennesket har behov for meningsfulle aktiviteter, og at disse har en potensiell terapeutisk verdi (Towsend og Polantajko, 2009):

  • Meningsfulle aktiviteter påvirker helse og trivsel
  • Meningsfulle aktiviteter organiserer tiden og gir livet struktur
  • Meningsfulle aktiviteter gir livet mening
  • Hva som er meningsfulle aktiviteter, varierer fra person til person


Mer om hverdagsrehabilitering

Hverdagsaktiviteter kjennetegnes av regelmessighet, forutsigbarhet, vane og rutine. Det er gjennom hverdagsaktivitetene vi former vår verden, skaper mening og samhandler. Hverdagsrehabilitering blir aktuelt når aktiviteter som å hente avisen, ta bussen eller ta en dusj, ikke lenger er selvfølgeligheter, men oppgaver man strever med. Felles for alle som er aktuelle for hverdagsrehabilitering er at personen/brukeren har utfordringer med å mestre eller delta i aktiviteter hjemme eller i lokalmiljøet.
Hverdagsrehabilitering kjennetegnes av en sterk grad av brukerinvolvering. Bruker utarbeider personlige aktivitetsmål. Eks: kle på seg strømper selv, kunne handle i butikken selv, eller hente ved i vedskjulet på vinterføre. Det er med andre ord brukerens selvforståelse av sitt eget liv som legges til grunn, og de aktiviteter personen selv synes er viktige å delta i.
I hverdagrehabilitering identifiserer brukeren selv hvilke hverdagsaktiviteter som er viktige å mestre. Aktiviteter som er viktige for den enkelte, oppleves ofte som meningsfulle aktiviteter å utføre. I hverdagsrehabilitering handler det om ”å gjøre sammen med brukeren”, og brukerens ønsker og prioriteringer vil være utslagsgivende når rehabiliteringsmål fastsettes. Hverdagsrehabilitering innebærer følgelig et fokusert og målrettet arbeid mot å nå personens aktivitetsmål.
Den sterke brukerinvolveringen som hverdagsrehabilitering forutsetter, kan være den viktigste grunnen til at hverdagsrehabilitering ofte lykkes. Dette skyldes trolig samtalen med vekt på egne aktivitetsmål som innleder hverdagsrehabilitering. Denne dialogen, som bygger på motivasjon heller enn på informasjon, fører til at brukeren blir motivert for trening og livsstilsendring, og står på for å oppnå resultater.
Den sterke brukerinvolveringen som hverdagsrehabilitering forutsetter, kan være den viktigste grunnen til at hverdagsrehabilitering ofte lykkes. Dette skyldes trolig samtalen med vekt på egne aktivitetsmål som innleder hverdagsrehabilitering. Denne dialogen, som bygger på motivasjon heller enn på informasjon, fører til at brukeren blir motivert for trening og livsstilsendring, og står på for å oppnå resultater.

Samspill

Hverdagsrehabilitering bygger på et perspektiv der fagutøveren har en forståelse av samspillet mellom personens mestring, aktivitetens krav og muligheter og omgivelsenes utforming, samt kan tilrettelegge for at disse faktorene kan bedres. Hverdagsrehabilitering innebærer:

  • At en starter med spørsmålet: Hva er viktige aktiviteter i livet ditt i dag som du vil mestre? 
    Det er aktiviteter som personen selv tillegger betydning.
  • Foregår i personens hjem eller nærmiljø
  • Mulighet for inkludering av aktuelle nærpersoner, pårørende og frivillige
  • Systematisk lagt opp med trening i å mestre hverdagsaktiviteter
  • Økt selvhjulpenhet i daglige gjøremål, slik at personen fortsatt kan bo hjemme, være aktiv og delta sosialt og i samfunnet
  • Hensikten er at innbyggeren skal utvikle, gjenvinne, beholde eller forebygge reduksjon i sitt funksjonsnivå
  • En styrket involvering og samhandling mellom sykepleiere, ergo- og fysioterapeuter og personell i hjemmetjenestene