Teori

2. Hverdagsrehabilitering

Organisering

Organisering av hverdagsrehabilitering

Hvordan hverdagsrehabilitering organiseres varierer i ulike kommuner.

I hovedsak er det to modeller som benyttes (se beskrivelse under). Noen kommuner kombinerer de to modellene. De benytter modell 1 i tettbygd strøk og modell 2 i grisgrendte strøk.

Forutsetningeer for oppstart av hverdagsrehabilitering

  • Hverdagsrehabilitering må være støttet av kommunens ledelse og ha klare mål.
  • Kommunen må ha planlagt hverdagsrehabilitering med tilstrekkelig og riktig kompetanse.
  • Hverdagsrehabilitering må ta utgangspunkt i brukernes ønsker og behov
  • Hverdagsrehabilitering er tverrfaglig forpliktende

Tverrfaglig samarbeid en forutsetning

Tverrfaglig samarbeid er et av de viktigste kjennetegnene på hverdagsrehabilitering. Faggrupper som ergoterapeut, fysioterapeut og sykepleier er primært representert. Faggruppene observerer og kartlegger brukeren i sin hjemmesituasjon med bakgrunn i yrkesgruppenes faglig kunnskap. Ut fra brukers mål utarbeides i samarbeid med bruker en behandlingsplan. Tiltakene for å nå målene iverksettes og evalueres jevnlig. Ved avslutningen av hverdagsrehabilteringen utarbeides en oppfølgingsplan.

Hjemmetrenere

I hverdagsrehabilitering benyttes også hjemmetrenere. Dette kan være helsefagarbeidere, omsorgsarbeidere, aktivitører, hjemmehjelpere og assistenter. Disse arbeider under veiledning av ergoterapeut, fysioterapeut og/eller sykepleier med rehabiliteringskompetanse. Veiledningen baseres på å bidra til deres kompetanseutvikling og å sikre kvaliteten på de tjenester som ytes. Hjemmetrenerne arbeider rehabiliterende med fokus på hjelp til selvhjelp og motiverer brukere til at ta del i treningen. Hjemmetrenere medvirker til dokumentasjon av trening og funksjonsendring og anvender ergonomiske prinsipper, i tillegg til at de anvender hjelpemidler og relevant velferdsteknologi i treningen.