Teori

3. Aktiv bruker

Inkludering av nettverk

Nettverk - positivt for helsa

Forskning har vist at sosial støtte og tilhørighet i et sosialt fellesskap har en direkte og positiv innvirkning på helsa vår. Tilhørighet påvirker helse og livskvalitet uavhengig av stressfaktorer og belastning i livet.

Hele livet bærer vi med oss behov for å

  • bli verdsatt og elsket
  • være sterke, mestrende og sikre
  • være gode og kjærlige

Utvikling foregår i samspillet mellom mennesker vi omgir oss med. Nettverket vi omgir oss med blir derfor viktig.

Pårørende er ofte en del av personens naturlige nærmiljø og representerer stabilitet. Det er her personen har sine nærmeste og hvor hun/han møter dagliglivets utfordringer. De fleste pårørende ønsker å gjøre en innsats når deres nærmeste får behov for bistand. Familieomsorgen er den usynlige omsorgen. Forskning viser at denne innsatsen er nesten på størrelse med den offentlige omsorgstjenesten, som utgjør om lag 130 000 årsverk (St.meld.nr. 29 Morgendagens omsorg). Pårørendes kunnskap og støtte er viktig i rehabilitering. De kan være med å skape trygghet i situasjonen. De kjenner personens bakgrunn og ressurser. De vet hvordan personen er når han/hun ikke er syk og kan også kjenne til hvordan behandlingstiltak virker. Gjennom sin kjennskap til personen kan de være med å få frem personens synspunkter.
De fleste familier som opplever sykdom/skade har liten kunnskap om de rettighetene som finnes og hvilken støtte de har krav på. Ansvaret for å gi denne informasjonen og legge til rette for den støtten de trenger, ligger hos det offentlige hjelpeapparatet. Pårørende må få tilstrekkelig informasjon om personens helsetilstand og nødvendig støtte, avlastning, veiledning og rådgivning i forhold til situasjonen og de oppgaver som evt. skal utføres.
Mange av de pårørende kan ha omfattende omsorgsoppgaver. Det er viktig at pårørende opplever det slik at det er behov for dem, men uten at de blir utnyttet. Det å utvikle tiltak for å støtte, veilede og avlaste pårørende med omfattende omsorgsoppgaver og finne gode og mer systematiske måter å samhandle med pårørende på, vil være viktig. Noen pårørende ønsker å bidra i omsorgen og opplever ikke situasjonen som belastende. Andre kan oppleve å ha behov for avlastning. Ved å invitere påørende til samtaler gir man dem anledning til å bli tydelige i forhold til sine grenser og få utrykke sine behov. Når pårørende får slik opplæring kan de bli tryggere pårørende og i større grad være i stand til å avklare sin rolle.
Omgivelsene og psykososiale forhold er viktige elementer i en rehabiliteringsprosess. Alle har behov for å være med i et sosialt fellesskap; å høre til og være i samspill med andre. Sykdom eller skade kan forstyrre samspillet. Hjelpeapparatet bør derfor i større grad trekke det sosiale nettverket inn i rehabiliteringen. Både med hensyn til å bearbeide utfordringer som sykdommen har skapt, men også som en ressurs da dette kan bidra til at hjelpetiltakene lykkes i større grad. Et styrket nettverk vil kunne ha betydning i forhold til mestring i ettertid av rehabiliteringen.
Eldre er mer utsatt for forringelse av sosialt nettverk. De opplever ofte tap av pårørende og nettverk og med ensomhet og sosial isolasjon som resultat. I en rehabiliteringsprosess kan det være nødvendig å kompensere for dette. Da kan tilbud om treningsgrupper, dagsentertilbud, støttekontakt eller fra organisasjoner som tilbyr innsats fra frivillige etc., være gode tiltak. Slik kan vi bidra til utvidelse av sosialt nettverk, økt aktivitet og kanskje redusere ensomhet.
  • gi tilbud om samtale
  • gi informasjon
  • vær åpen for spørsmål
  • vis interesse for pårørendes vurderinger
  • ha fokus på pårørendes egne behov
  • gi omsorg og støtte
  • vær aktiv og still spørsmål til pårørende om hvordan de har det og om de lurer på noe
  • etterspør deres vurderinger og reaksjoner ved alle tilbakefall
  • vær oppmerksom på tegn til utbrenthet hos pårørende