Teori

4. Rehabiliteringsprosessen

Verktøy

Ulike verktøy


Ved kartlegging er valg av vurderingsredskap viktig med tanke på hva som gir nyttig informasjon, for å vurdere nåværende funksjon og for å målrette og optimalisere rehabiliteringstiltakene.


Det finnes ulike verktøy for dette

Pasientspesifikk funksjonsskala (PSFS) er et kartleggingsskjema som ligner på COPM, men er enklere fylle ut. Brukerne angir selv funksjonsområder de har problemer med å utføre. Vanskelighet med hvert angitte funksjonsområde graderes på en skala fra 0-10. PSFS har vist gode måleegenskaper (validitet, reliabilitet, responsiveness) overfor pasienter med ulike sykdommer og lidelser.

pasientspesifikk funksjonsskala norsk.pdf.

MNA er et katleggingsverktøy som benyttes til screening og vurdering for å identifisere eldre brukere som er i faresonen for underernæring. Det er utarbeidet en brukerveiledningen som er til hjelp for hvordan utføre MNA-screeningen på en nøyaktig måte. Det er også en lenke til Helsedirektoratets veileder i ernæringsarbeid Kosthåndboken samt Utviklingssenter for sykehjem Troms sin veileder som er en mer kortfattet beskrivelse av målrettet ernæringsarbeid.

MNA-skjema Brukerveiledning Ernæringsjournal Kosthåndboken Veileder målrettet ernæringsarbeid

COPM (Canadian Occupational Performance Measure) er et kartleggingsredskap som brukes innenfor hverdagsrehabilitering i Norge. COPM er en kartlegging av mål i henhold til det bruker ser på som sine viktigste aktiviteter i hverdagen når hverdagsrehabiliteringen starter. COMP er et instrument som dokumenterer brukerens vurdering av betydningsfulle men samtidig utfordrende aktiviteter. COPM kartlegger utførelse og tilfredshet med aktiviteten/målet som blir valgt, og graderer det ut fra tallscore.

Kartlegging gjøres i starten på hverdagrehabiliteringsperioden, og på slutten. Slikt sett får både bruker og fagpersoner målbare resultater som i selv selv kan være motiverende, og samtidig får man tallfestet effekt overfor de politiske og administrative aktører.

COPM er lisensert og kan bestilles via Nasjonalt revmatolgisk rehabiliterings- og kompetansesenter (NRRK), tlf.: 22 45 48 40, faks: 22 45 48 50, e-post: firmapost@nrrk.no.

Artikkel som beskriver COPM av Ingvild Kjeken og Anne-Lene Sand-Svartrud

Aktivitetshjul, hjelpemiddel ved COPM-kartlegging

SPPB (Short Physical Performance Battery) er en test som tar utgangspunkt i fysisk funksjon, og har elementer som balanse og krav til presisjon og utholdenhet. Testen består av tre oppgaver, hvor man i hver oppgave tar tiden på aktiviteten. Tiden er det som gir grunnlag for score av poeng. Man tar testen ved starten av hverdagsrehabiliteringsperioden, og på slutten. Testen er en realistisk prøve på om bruker oppnår kortere tidsbruk i funksjonelle aktiviteter etter endt periode med hverdagrehabilitering. og den gir et konkret mål på om bruker forbedrer sin funksjon i de ulike aktiviteter.

Link til test og nøkkel        

FIM er et tverrfaglig kartleggingsverktøy som benyttes innen rehabilitering. Den er mye benyttet på hjerneslagpasienter og pasienter med traumatiske hodeskader, men kan benyttes på alle typer pasienter. FIM er utviklet i USA av Uniform Data System for Medical Rehabilitation (UDSMR) i 1993. FIM viser endringer i funksjon og måler evt. framgang ved rehabilitering.

*For mange år var FIM forkortelse for "Functional Independence Measure", som ofte brukes i litteraturen. Nåværende eiere (Uniform Data System for Medical Rehabilitation) har bestemt at instrumentet ikke står for annet enn bokstavene FIM.

 

IPLOS er et nasjonalt helseregister. Dataene i registeret beskriver ressurser og bistandsbehov til dem som søker om og mottar kommunale helse- og omsorgstjenester.

Helsedirektoratets veileder: IPLOS-regsiteret. Veileder for personell i kommunale helse- og omsorgstjeneter

Dett er et kartleggingsverktøy som gir indikasjon på ganghastighet,  balanse og generell funksjonsevne

TUG protokoll

Dette systemet består av et skåringsskjema og en skåringsmanual. Det er en forutsetning at nøkkelen brukes ved skåring. Indeksen består av 12 aktiviteter. Disse er tenkt å være de mest sentrale aktiviteter som er nødvendig å utføre i dagliglivet av voksne personer. Aktivitetene skal være nødvendige for å leve et selvstendig liv og derved kunne bo alene.

Sunnaas ADL index skåringsskjema norsk

(Activity Daily Living)
Det kan være behov for spesifikke ADL-kartlegginger i tillegg til COPM. ADL-taxonomi kartlegger brukerens evne til å utføre 12 basale aktiviteter innen PADL og IADL. ADL-Taxonomien er oppdelt i tre nivåer: aktivitetsformer, aktiviteter og delaktiviteter, hvor hver aktivitet består av flere delaktiviteter. For eksempel er påkledning delt opp i påkledning overkropp, ta på sko og strømper, etc. Redskapet kan brukes i observasjon eller ved intervju.

Dette kan anvendes til å systematisere og kategorisere de hverdagsaktiviteter som personer eller grupper av personer opplever. Det er især anvendelig for å styrke og ensarte ergoterapeuters begrepsapparat omkring beskrivelse av hverdagsaktiviteter og dertil tilhørende delaktiviteter.

Manual Adl-taxonomien voksne