Teori

5. Velferdsteknologi

Vurdere behov

Med kvalitet som utgangspunkt

Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring (Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten ...Og bedre skal det bli! 2005-2015) gir en veiviser for hvilke vurderinger som bør gjøres. Målet er at tjenestene skal

  • Være trygge og sikre
  • Være virkningsfulle
  • Være samordnet og koordinert
  • Involvere brukerne og gi dem innflytelse
  • Utnytte ressursene på en god måte
  • Være tilgjengelige og rettferdig fordelt

Viktige aspekter


Når man skal kartlegge behov for velferdsteknologi er det viktig å skape tillit, bygge en god relasjon og bli kjent med bruker og evt. pårørende. Hvem er denne personen, hvilke behov har han / hun, hvordan er hverdagen, hvilke aktiviteter liker vedkommende å gjøre, hva skulle han / hun ha likt å gjøre, men ikke får til osv.? Hva er brukers forventninger og mål for velferdsteknologi? Dersom man skaper seg et skikkelig bilde av hvem denne personen er kan man lettere se behovene.

Det kreves en individuell vurdering i forhold til hvilken teknologi som passer for den enkelte bruker. En slik behovsvurdering kan ha utspring i to forskjellige situasjoner. Det kan være med bakgrunn i et spesiell situasjon som har synliggjort behovet som for eksempel et fall eller problemer med å huske medisintidspunkter. Da går man inn og kartlegger og vurderer spesielt i forhold til denne situasjonen. Det kan også være at man går inn og gjør en mer generell vurdering av brukerens livssituasjon og vurderer tiltak som kan avhjelpe situasjonen på mange områder. I slike tilfeller kan det være greit å benytte seg av et karttleggingsskjema.

Kartellingsskjema utviklet av Sintef
Kartleggingsskjema Det midtnorske velferdsteknologiprosjektet

  • Brukermedvirkning
  • Vurdering av samtykkekompetanse
  • Vurdering av behov og rett til helsehjelp
  • Vurdering av teknologitilpasning
  • Involvering av personell rundt brukeren
  • Faglig forsvarlighet
  • Etiske vurderinger
  • Risiko
  • Minst inngripende
  • Vurdering av motstand
  • Varighet.

(Rapp. Lister Tildeling av varslings- og lokaliseringsteknologi. Erfaringsnotat GPS-sporing)

1. Oppdage og utrede behov
2. Utprøve og tilpasse
3. Implementere
4. Følge opp
5. Sikre gode støttefunksjoner, dvs. teknisk support og brukerstøtte.

Man må også vurdere muligheter og begrensninger i brukers fysiske omgivelser og om bruker har et nettverk som kan følge opp, eller om det er andre f.eks. hjemmetjenesten som skal ha denne oppgaven. Velferdsteknologi må ikke introduseres og vurderes for sent for personer med demens eller kognitiv svikt; dette må innlæres før svikten er for stor.

Det må beskrives et akseptabelt og grunngitt formål for å kunne gripe inn i privatlivet og for å behandle de personopplysningene som inngrepet genererer. Vi som helsepersonell må forsikre oss om at tiltaket er i pasientens interesse, og at han eller hun ville ha gitt tillatelse til at det blir brukt. En skal vurdere hver enkelt sak nøye og ha fokus på det konkrete behovet alarmen skal avhjelpe. Man må ha tilstrekkelig kunnskap om brukeren slik at tiltakene blir tilrettelagt brukerens behov. Både brukeren og pårørende må tas med på råd i planlegginga. Risikovurdering/individuell vurdering omhandler hvilke tiltak som kan minske risikoen.

  • Hva med GPS sporing på en person i sterkt trafikkert område som ikke forstår seg på trafikk?
  • Hvordan hindre eller avgrense risiko for skade?

Velferdsteknologi påvirker også pårørende. Ved f.eks. demens eller kognitiv svikt involeres ikke bare personen selv, men også pårørende. I enkelte tilfelle velger man at alarmen går direkte til pårørende. Personen kan komme i stituasjoner der han/hun er i fare for seg selv eller omgivelsene sine. Alarm kan da føre til økt trygghet for pårørende. Involvering av pårørende når velferdsteknologi tas i bruk er derfor viktig.

Vurderinger må gjøres i forhold til hva som skjer når teknologi innføres.

  • Fører velferdsteknologi til frihetsinnskrenkning?
  • Fører dette til kontroll ut over det brukeren ønsker?
  • Brukerens selvbestemmelse må ivaretas og konfidensialitet og rett til privatliv må vurderes
  • Hvilken opplæring må bruker ha
  • Når og i hvilken situasjon skal hjelpemidlet benyttes?

Viktige momenter

  • Passer utstyret til brukeren?
  • Er det nyttig for /ham eller henne?
  • Er det tidkrevende for ansatte?
  • Er det vanskelig å administrere?
  • Løses problemet via tiltaket?
  • Er det tekniske utfordringer?
  • Skaffer det utfordringer for pårørende?