Teori
6. Etikk
Etikk og hverdagsrehabilitering
Etikk og brukermedvirkning
Brukermedvirkning er for mange et uklart begrep, og det å skulle praktisere brukermedvirkning er et område der den etiske kompetansen vil være helt nødvendig. Brukermedvirkning bygger på grunnleggende etiske prisipper som enkeltindividets autonomi og frihet. Samtidig reiser det også en del grunnleggende etiske utfordringer som for eksempel:
- Hva når pasientes behov og interesser støter mot fagetiske standarder?
- Hvordan tenke brukermedvirkning hos pasienter med kognitiv svikt/nedsatt samtykkekompetanse?
- Hva hvis brukeres interesser ikke samsvarer med det offentliges interesse, og hva hvis vi møter stadig større forventinger til tjenestetilbudet; forventninger som ikke samsvarer med de faktiske ressursene?
Disse, og andre etiske spørsmål, som reises i kjølvannet av formålet om økt brukermedvirkning, krever at vi er i stand til å gjøre etiske refleksjoner for å komme frem til gode vurderinger basert på faglig og etisk skjønn.
Se Brukermedvirkning i helse- og omsorgssektoren - debatthefte
Gjennom erfaring og egen ”gransking”, samt egne refleksjoner over situasjoner, så kan man i større grad bli bevisst sitt ståsted med hensyn til hvilke verdier som fremmes, samt hvem sine verdier som legges til grunn i arbeid med hverdagsrehabilitering.
Etisk handlingskompetanse læres gjennom etisk bevisstgjøring og refleksjon.
Nordby (2012) understreker at handlingsvalg i rehabiliteringsarbeid ikke kan baseres på vedtatte normer og verdier, men må være personlig begrunnet i møte mellom helsepersonell og de menneskene som deltar – brukere, medarbeidere og myndigheter.
Hverdagsrehabilitering kjennetegnes nettopp av samarbeidsprosesser og situasjoner som aldri er like.
Slikt sett er hver situasjon i hverdagsrehabilitering unik. Man må reflektere over situasjonen og være bevisst verdivalg og ikke minst hvem sine verder som står på spill. Det er nødvendig for å beskytte mot fordommer, og ikke minst komme til livs fordommene i forhold til rutinepreget arbeid. Selv om man alltid har tatt inn avisen til andre brukere, så er det ikke sikkert at det er riktig å gjøre i Harald sin situasjon.
Etisk refleksjon i arbeid med hverdagsrehabilitering innebærer å sette søkelyset på hva som står på spill i en situasjon der hverdagsrehabilitering planlegges, gjennomføres eller evalueres.
Det innebærer videre å utforske hva som oppfattes som viktige mål og verdier for både tjenesteyteren, brukeren, deres samarbeidspartnere og sosiale nettverk.
For Harald sin helse og livskvalitet er det avgjørende at de personene han møter i hverdagen, er enige om hvilke mål og midler som gjelder.