Psykiske lidelser

Diagnoser og diagnostisering

Noen kikker gjennom en brevsprekk.
Foto: Leah Tautkute, flickr (CC BY 2.0)

Psykiske lidelser er ikke uvanlige. Studier viser at så mange som 30-50% av den voksne befolkningen i Norge vil få minst én psykisk lidelse i løpet av livet. Hyppigst forekommende er angst og stemningslidelser.

Psykiske plager rammer enda flere, men her er ikke symptomene av en slik type eller så omfattende at diagnosekriteriene er oppfylt. Personen kan uansett ha behov for tiltak og tilrettelegging.

Det har etterhvert kommet flere studier som tyder på at personer med ASF kan være ekstra sårbare for å utvikle ulike typer psykisk lidelse. Det er derfor viktig at de som samhandler med personen i det daglige kjenner til hva som kan være symptomer på en psykisk lidelse, og hva det er spesielt viktig å ta hensyn til når personen har ASF.

De ulike psykiske lidelsene er definert utfra bestemte kriterier:

Flere definerte symptomer skal være tilstede over en viss tidsperiode, og de skal være så uttalte at personens funksjonsnivå er betydelig påvirket i det daglige. Diagnosekriteriene er beskrevet i internasjonale klassifikasjonssystemer.

Diagnostisering av psykisk lidelse og iverksetting av behandlingstiltak, skal alltid gjøres av fagpersoner som har spesiell kompetanse på dette. Men observasjoner og registreringer gjort av de som ser personen det gjelder i det daglige, kan gi svært viktige bidrag til videre utredning og vurdering.

Hvis du har mistanke om psykisk lidelse hos en person med ASF, kan du ta dette opp med fastlege eller fagansvarlig i tjenestetilbudet. Hvis fastlegen vurderer at det er nødvendig, kan han eller hun henvise videre til spesialisthelsetjenesten for utredning og diagnostisering. Det er da viktig med en god beskrivelse av det man tror kan være symptomer på en psykisk lidelse. Tjenesteytere og nærpersoner vil her kunne bidra med svært nyttige observasjoner og registreringer - særlig når personen selv har vansker med å formidle hva hun føler eller tenker.

  • Beskrivelse av atferden/symptomene
  • Når oppstod atferden/symptomene?
  • Spesielle hendelser før symptomstart?
  • Hvor lenge har atferden/symptomene vært tilstede?
  • Har personen hatt perioder med lignende atferd/symptomer før?
  • Er atferden/symptomene like intense hele tiden?
  • Hvor ofte opptrer atferden/symptomene?
  • Oppstår atferden/symptomene i spesielle situasjoner? Til spesielle tider?
  • Er det noe som demper atferden/symptomene?
  • Somatiske forhold som kan være av betydning (sykdom, smerter, søvn…)?
  • Miljømessige forhold som kan være av betydning (sorg/savn, konflikter, stress….)?

Det finnes flere sjekklister for å identifisere psykisk lidelse hos personer med utviklingshemning, men de er ofte mindre egnet for personer som har ASF i tillegg.

Senere tid har det blitt utviklet to ulike sjekklister for bruk ved mistanke om psykisk lidelse hos personer som har både ASF og utviklingshemning:

ASD-CA (Matson og Boisjoli,2008) og PAC (Helverschou, Bakken og Martinsen, 2009).

Disse er ikke diagnostiske instrumenter, men kartleggingsverktøy for å avdekke mulige symptomer på psykisk lidelse som bør utredes videre.

Hvis det er holdepunkter for mulig psykisk lidelse, må man gå videre med mer målrettet kartlegging og utredning. Siden det ennå ikke finnes spesifikke kartleggingsverktøy/intervjuskjemaer for de ulike psykiske lidelsene hos personer med ASF, må man ta utgangspunkt i de kartleggingsverktøyene som finnes og tilpasse/kombinere disse med diagnosekriterier, kompetanse på særpreg ved ASF, observasjoner/registreringer og klinisk vurdering.


NB! Når personen selv ikke kan gi uttrykk for egne følelser eller tanker, er det gjerne avvikende atferd eller endringer i atferd som får oss til å tenke at hun kan ha en psykisk lidelse. Det er viktig å ikke overse andre årsaker til atferdsendringer.