Psykiske lidelser

Angst - utredning og behandling

Mann kikker ut gjennom lamellgardin.
Foto: Hunter McGinnis (CC BY 2.0)
Utredning

Som grunnlag for videre utredning og diagnostisering er det viktig med god bakgrunnsinformasjon. Slik informasjon kan kartlegges og registreres som beskrevet under 01 Diagnoser og diagnostisering.

Ved mistenkt angstlidelse er det i tillegg spesielt nyttig for utredningen hvis observerte fysiologiske symptomer (skjelving, rødming, svetting, rask puls, rask pust) registreres og rapporteres.

Behandling

Ved behandling av angst hos en person med ASF følges i hovedsak de anbefalinger som gjelder for befolkningen ellers, men med enkelte tilpasninger. Grad av angstsymptomer i tillegg til personens modenhets- og funksjonsnivå avgjør valg av og forløp av terapi.

Ikke-farmakologiske tiltak er i regelen førstevalg, men ved uttalte angstsymptomer kan samtidig medikamentell behandling være nødvendig.

Ofte vil en kombinasjon av flere ulike behandlingstiltak være nyttig/nødvendig

Grunnlaget for all god behandling og forebygging av psykisk lidelse starter i miljøet. Med utgangspunkt i grundig kartlegging av personens spesifikke sårbarhetsprofil, vil man kunne peke ut miljømessige stressfaktorer som bidrar til angsten.

Ut fra dette kan man så lage en plan for videre tilrettelegging og forebygging. Denne planen kan for eksempel vektlegge mer forutsigbarhet, tilpassede krav, dags-/ukesplaner, tydelige beskjeder og klare forventninger eller fjerning av utrygge/truende situasjoner.

Det er viktig at personen får informasjon om hva angst er, hvorfor man kjenner så mye rart i kroppen, at dette er ubehagelig -ikke farlig, og at mange andre også kan ha det slik. Informasjonen kan gis ved at man lager små illustrasjoner/billedserier eller (sosiale) historier som kan gi personen forståelse for symptomene, hvordan han kan øve på å kontrollere angsten og hvorfor dette kan være til det gode for ham selv. Informasjonens omfang og måten den presenteres på må selvfølgelig tilpasses den enkeltes modenhets- og funksjonsnivå.

Kognitiv atferdsterapi (KAT) er anbefalt behandlingsform ved flere av angstlidelsene. Senere tids undersøkelser viser lovende resultater også når personen med angst har ASF.

Kjernen i mye av angstbehandlingen er eksponering. Ved å utsette seg for det som skremmer og så holde ut angsten, vil man oppnå en gradvis ekstinksjon, det vil si at angstsymptomene avtar, man tilvennes. Men da slik behandling kan utløse ubehagelige følelser og reaksjoner, er det nødvendig med et godt forarbeide (kartlegging, psykoedukasjon, mestrings- og tryggingsstrategier) og en forsiktig oppstart hvor personen selv opplever å ha kontroll. Det er viktig å skape motivasjon for eksempel gjennom forsterkere/belønningssystemer som gjør treningen positiv og attraktiv for personen.

For svakt fungerende personer som i det daglige er avhengig av bistand, vil også angsttrening ved eksponering kunne gjennomføres. Men da i en mer modifisert form, med hjelp av trygge nærpersoner og med forsterkersystemer som tar utgangspunkt i hva personene finner motiverende.

NB! Angst-trening skal kun igangsettes som del av et planlagt behandlingstiltak og av/under veiledning av fagperson med spesiell kompetanse på dette. Det er viktig at en slik angsttrening skjer gradvis og forsiktig, at personen får god og tilpasset informasjon om hva som skal skje. Personen må få ha kontroll og utfordre angsten i eget tempo og ha mulighet til å komme seg ut av den angstfremmende situasjonen hvis den blir for utfordrende. Personen kan oppmuntres og motiveres for å gjennomføre, men aldri tvinges eller presses. Det skal være frivillig. Man må også gjøre etiske vurderinger i forhold til hvor omfattende terapiopplegg man skal utsette personen for.