Epilepsi

Fokale anfall

En finger som peker på en hjerne.
Foto: affen ajlfe, Flickr (Public domain)

Fokale anfall starter i et nettverk av hjerneceller som er lokalisert i et avgrenset område i den ene hjernehalvdelen (5). Hvordan anfallene ytrer seg avhenger av hvilke funksjoner det epileptiske nettverket har. Fokale anfall ser som regel forskjellig ut fra person til person, mens den enkelte har ganske like anfall fra gang til gang.

Ved fokale anfall kan av og til den epileptiske aktiviteten spre seg til den andre hjernehalvdelen og utvikle seg til et tonisk-klonisk anfall (GTK).

Det er vanlig å inndele fokale anfall i tre hovedgrupper (5):

  1. Fokale anfall med bevart bevissthet og med følgende symptomer:
    • Motoriske (f.eks. hodevridning, rykninger)
    • Autonome (ikke viljestyrte symptomer som f.eks. hjertebank, rødme, gåsehud)
    • Sensoriske (f.eks. føleforstyrrelser, syn/hørsel/luktsymptomer)
    • Psykiske/kognitive (f.eks. angst, deja vu, tankeforstyrrelse)
  2. Fokale anfall med påvirket bevissthet, ofte med ledsagende automatismer, dvs. automatiske, formålsløse handlinger som smatting, plukking på tøyet, e.l.
  3. Fokale anfall med utvikling til et tonisk-klonisk anfall, dvs. et GTK med fokal start.