Epilepsi

Epilepsidiagnose

11 år gammel jente smiler.
Foto: Matt Deavenport, Flickr (CC BY ND 2.0)

International League Against Epilepsy (ILAE) har nylig kommet til at ett av følgende tre punkter må være oppfylt for å kunne stille epilepsidiagnosen (1):

  • To uprovoserte epileptiske anfall med mer enn 24 timers mellomrom
  • Ett uprovosert epileptisk anfall og en sannsynlighet for ytterligere anfall som er minst like stor som dem som har hatt to anfall (mer enn 60 % sannsynlighet)
  • Epileptiske anfall som er ledd i et kjent epilepsisyndrom

Uprovoserte anfall betyr at anfallene kommer plutselig og uventet, det vil si at de ikke kommer i kjølvannet av for eksempel feber, hodeskader eller hjerneslag. Slike anfall kalles provoserte.

Dersom personen er utviklingshemmet og/eller det ved EEG-undersøkelsen påvises sikker epileptisk aktivitet og/eller det ved MR-undersøkelse påvises en forandring i hjernen som erfaringsmessig er anfallsgivende, stilles gjerne diagnosen etter bare ett uprovosert anfall.

Epilepsi er en klinisk diagnose som først og fremst er basert på en grundig sykehistorie - med opplysninger fra dem som har sett anfallene, som oftest pårørende. I tillegg er det nødvendig med somatisk og nevrologisk undersøkelse, EEG (ev. tatt både i våken tilstand og under søvn) og MR av hjernen.

Et video-opptak av anfall tatt av pårørende med mobiltelefon kan være nyttig.